Norge er et foregangsland når det gjelder pant av drikkevareemballasje. Kunne man også brukt pant for å samle inn flere batterier slik at man får mindre batterier på avveie? Noe som igjen vil føre til mindre brann og større ressursutnyttelse? Noen synes det er en såpass god ide at det er foreslått som et virkemiddel i den nye batteriforordningen, men hva er egentlig konsekvensene av et slikt forslag?
Vår fagansvarlig på batteri, Morten Onsrud deler sine tanker om pant på batterier:
Man vil nok instinktivt mene at pant på batterier er en god ide. Pant på flasker har vært, og er en suksesshistorie. Mange land ser til Norge for å lære om flaskepant. Det burde være en enkel sak for nordmenn å innføre pant på batterier, et produkt som deler egenskaper med drikkevareemballasje ved at de også har relativt kort levetid; uniforme, standardisert, og utgjør et miljøproblem hvis de kommer på avveie.
Pantesmugling
En forutsetning for at pant på batterier skulle fungert, er at man må ha en felles europeisk løsning. Dette er for å hindre «batterismugling» Det er kanskje noe av dere som husker Seinfeld-episodene (Sesong 7, episode 21 og 22) der Kramer og Newman lærer at det er høyere pant i Michigan enn i New York? Hvis kun ett eller noe få land har pant på batterier, så vil det bli en voldsom tilstrømning av kasserte batterier fra land uten pant til land med pant. Noen konsekvenser av dette er ulovlig transport av farlig gods og manglende kostnadsdekning for behandling av batteriene i destinasjonslandet.
Markedssituasjon
Men da tenker du kanskje – vi har jo klart å innføre pant på drikkevareemballasje i Norge. Kan vi ikke ha pant bare på det norske markedet? Får å få til dette måtte vi hatt en strekkode eller annen identifikator på hvert batteri. Det hadde praktisk talt vært umulig å få til for det lille norske markedet, da majoriteten av batteriene lages av noen få monsterstore fabrikker i Asia. I tillegg måtte norske importører av batterier være veldig samkjørte, noe som er vanskelig for en bransje i skarp konkurranse. Sitasjonen var en helt annen da pant ble innført på ølflasker i 1902 fordi bryggeribransjen trengte ølflaskene sine tilbake.
Felles europeisk system
Greit, men hva er galt med et felles europeisk system da? I Europa så er det utbredt at man har innsamling av batterier på ubemannede steder. Ved innføringen av et pantesystem, må man ha bemanning på plass (pga. verdier og utbetaling av pant). Innføring av et europeisk pantesystem vil altså føre til færre innsamlingssteder og dermed er det sannsynlig at det også vil føre til at færre batterier blir samlet inn og flere batterier havner på avveie (enten i restavfall eller i naturen). I tillegg vil alle de praktiske utfordringene ved et bemannet pantested være et hinder (Kjøp og installering av pantemaskin, opplæring og sortering, ekstrabyrde på ressursene i butikken, osv.).
Men hva om man da skrur opp pantebeløpet? Vil ikke folk da bli motiverte til reise litt ekstra til et bemannet pantested? Jo, kanskje, men hvis batterier blir for verdifulle så vil vi få problemer med at useriøse aktører demonterer/stjeler innmonterte batterier fra elektrisk og elektronisk (EE) utstyr. Det vil negativt påvirke EE-avfallets verdikjede, blant annet med økt brannrisiko.
Store batterier
En mulig pant på batterier vil bli enda vanskeligere for større batterier. Hvor skal eventuelt en grense gå? Kanskje man kan begrense seg til små vanlige husholdningsbatterier? Problemet er da at mange store batterier faktisk består av mange små vanlige husholdningsbatterier. Det betyr at hvis det bare er pant på små vanlige husholdningsbatterier, så kan du kjøpe et stort batteri uten pant og deretter demontere dette til småbatterier og innkassere panten.
Informasjonsarbeid
Men hvordan skal vi bli flinkere til å levere inn batterier til gjenvinning? Jeg mener svaret er mangefasettert, men man kommer ikke utenom informasjonskampanjer. Når helsedirektoratet kommer med nye kostråd, kan du lese om dette i media og ved byens busstopp. Når direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kommer med nye beredskapsråd så kommer det reportasjer på Dagsrevyen og du får en brosjyre i posten. Når Miljødirektoratet nå kommer med nye regler for batterier i desember, så er jeg temmelig sikker på det vil foregå i stillhet. Miljødirektoratet trenger flere ressurser! Vi som er produsentansvarsselskap skal prøve å gjøre vår del med vår informasjonsplikt, men i en bransje som er konkurranseutsatt og samtidig myndighetskontrollert, så er det vanskelig å rettferdiggjøre bruk av produsentenes penger til informasjonskampanjer som virkelig monner.
Pant er nok først og fremste egnet som et virkemiddel mot forsøpling. Pant gir et økonomisk insentiv og er virkningsfullt for avfall som har kort levetid, slik at pengene kommer raskt tilbake. Batterier har betydelig lenger brukstid enn for eksempel drikkevareemballasje. Noen batterier i dag har en levetid på 10 år. I tillegg prøver man å forlenge levetiden til batterier med blant annet ombruk. Pant på batterier vil føre til enorme fond som må være tilgjengelig i 15 – 20 år.
Det er et problem at kasserte batterier er så fristende å kaste i restavfallet. Det er jo så lettvint. Ute av syne, ute av sinn! Likevel tror jeg ikke pant er veien å gå. Løsningen må heller ligge i en kombinasjon av forskjellige virkemidler. En utgreiing av disse virkemidlene får bli en egen blogg-post.
Er du på andre tanker og har forslag til hvordan pant på batterier kan fungere? Ta kontakt med oss i NORSIRK.
Panteautomat for batterier
I Norge har vi allerede testet pant på batterier tilbake i 2017. Her fikk kundene en rabattkupong.
Foto: Coop Norway, 4.5.2017
