Gjenvinning eller resirkulering løser ikke hele den fremtidige etterspørselen – men regnestykket sett i et miljøperspektiv bør være enkelt. 30 tonn kasserte kretskort = 1,5 kilo gull. Mengden malm som skal graves ut for 1,5 kilo gull er 1125 tonn.
Barrierene som må fjernes er for det første at dagens lovverk åpner for at brukthandlere og skraphandlere kan ta imot EE-avfall og egentlig downcycle ressursene i avfallet. Kommuner og IKS’er i Norge samler inn over 60 % av alt EE-avfall som oppstår. De kan velge å videreselge dette avfallet til høystbydende – og det skjer.
Dette fører ofte til mindre kvalitetsgjenvinning, samt at produsenten ikke når innsamlingsmålene krevd av dem i forskriften. Dette må stoppes og det bør tas inn i mineralstrategien. Utnytt til fulle de ressursene som allerede er i omløp. Stopp mulighetene for å downcycle EE-avfall, og bidra heller til at alle ressurser, som eksempelvis også sjeldne jordarter, utnyttes.
Da forurensingsloven ble skrevet skulle den løse et avfallsproblem. I dag er det ikke avfall mer, det er u-utnyttede ressurser det er snakk om, som hele verden har store behov for å få fatt i. Det grønne skiftet, overgangen til fornybare energikilder og digitaliseringen som også må på plass – er avhengig av metaller og mineraler som dagens lovverket tillater at kan bli til jernslagg.
Geopolitikk og sikkerhetspolitikk er høyaktuelt og grunnen til at mineralstrategier diskuteres både i Norge og EU. På grunn av verdenssituasjonen vurderes også deep sea mining for å hente ut kritiske råvarer. Sistnevnte mulighet er konfliktfylt og betent, mange mener det ikke er godt nok risikovurdert og flere trekker seg også ut fra finansiering av selskaper som vil starte med undervanns gruvedrift. Med dette i mente burde det være innlysende at å sette krav til en høyere standard på gjenvinning av råvarer fra EE-avfall samt å sørge for at 100% innsamling oppnås - er et svært mye enklere første skritt å ta.