Lønnsomhetsforbud hindrer investeringer i sirkulære løsninger. Er omgåelse av forbudet akseptabelt??

Lønnsomhetsforbudet (non for profitt fortak) hindrer investeringer i sirkulære løsninger. Er det akseptabelt å omgå dette forbudet?

Av Stig Ervik, administrerende direktør i Norsirk

Regjeringen overkjører fagetatene og velger en modell for produsentansvaret som hemmer innovasjon og utvikling. Dette er det siste vi trenger nå. Det svekker arbeidet med å ta vare på sekundære råvarer og verdifulle ressurser.

Produsentansvarsordningen bidrar til mindre avfall, bedre ressursbruk og en sirkulær økonomi. Produsentansvarsselskapene omsetter regelverk til praksis gjennom innsamling, behandling og dokumentasjon, slik at næringslivet oppfyller sitt ansvar effektivt og miljøvennlig.

Klima- og miljødepartementet fastsetter forskrifter for produsentansvarsordninger, mens Miljødirektoratet kontrollerer at disse følges og gir råd til KLD om videre utvikling av ordningen.

Fagetatene er tydelige

Diskusjonen om organiseringen har dreid seg om hvorvidt produsentansvarsselskaper skal være «non profit-foretak». Miljødirektoratet mener slike krav begrenser aktørene, og foreslår tydelige regler for finansiell styrke og sertifiseringer som sperrer mot kortsiktig gevinst som bedre virkemidler.

Også Konkurransetilsynet har gitt uttrykk for at krav om non profit kan gi begrenset konkurranse og hemme utviklingen av bransjen. Det er nettopp utvikling og innovasjon bransjen trenger.

KLD har valgt å ignorere faglige råd og krever at produsentansvarsselskaper organiseres som non profit. Dette skaper konflikt mellom departementet og fagetatene om hva som best sikrer formålet og seriøsitet i bransjen. Å overse ekspertenes anbefalinger og forby utbytte holder investorer unna og hindrer tilgang på risikokapital til grønne prosjekter. Forbudet er dessuten lett å omgå, noe KLD anerkjenner gjennom statssekretær Kristoffer Andra Hansens deltakelse ved åpningen av det kommersielle OMRÅ-anlegget.

Et meningsløst forbud

Klima- og miljødepartementet har ikke motsatt seg at produsentansvarselskaper starter kommersielle nedstrømsaktører som aksjeselskaper med profittmål. Plastretur har etablert Områ AS sammen med TOMRA. Slike anlegg er viktige, men bør holdes utenfor non-profit-verdikjeden; dagens praksis omgår forbudet.

Et annet eksempel er milliardkonsernet Stena Recycling, som har etablert et non profit produsentansvarsselskap for elektroniske og elektriske produkter. Proretur AS samler inn EE-avfall innenfor Stena-konsernet og rapporterer dette til myndighetene. Dette gjør at andre returselskaper, som har forpliktelsene, må dekke kostnadene, så lenge Proretur AS ikke har en forpliktelse som er samme mengde som Stena faktisk samler inn. Det helkommersielle Stena sender altså regningen til de som KLD har pålagt forbud mot overskudd.

Er det slik regjeringen ønsker at produsentansvaret skal fungere i praksis? Og hva tenker departementet om at store beløp, betalt inn av medlemsbedriftene til Plastretur, anvendes til å etablere Områ AS, som definitivt skal drives med lønnsomhet? Er det slik regjeringen og departementets politiske ledelse vil at vi skal utvikle denne viktige ordningen framover? Non profit for noen, og full profit for andre? Syns Finansdepartementet at dette er god praksis? Dette må det etter vår mening ryddes opp i raskt.

Den tydelige uenigheten mellom faginstansene og departementet så vi også tydelig da emballasjeforskriften kom med svært kort frist i juni 2025. Miljødirektoratets anbefaling i høringen ble satt til side. Det samme skjedde da vi nylig fikk en produsentansvarsordning for fiske og havbruk. Direktoratets anbefaling av 5. desember ble tilsidesatt av departementets forskrift av 7. januar.

Det er ikke for sent å snu

Tradisjonelle selskapsmodeller gir mer effektive, sirkulære løsninger når det finnes investeringsvilje. Sektoren trenger innovasjon og lønnsomme bedrifter. Hvorfor motstand mot det som virker?

Det er direkte oppsiktsvekkende at KLD/ regjeringen ønsker at energien og kreativiteten i sirkulærnæringene skal brukes på å lage finurlige selskapskonstruksjoner, ikke på å utvikle nye systemer og løsninger for enda bedre sortering og behandling av sekundære råvarer og ressurser.

NHOs årskonferanse nylig handlet om at Norge ligger langt bak nabolandene våre når det gjelder innovasjon. Det er kanskje ikke så rart. Næringsministeren burde invitere klima- og miljøministeren til en kaffeprat om hva som driver innovasjon og utvikling i næringslivet. Det er definitivt ikke statlige tvangspålegg om forbud mot lønnsomhet, i strid med fagetatenes klare råd.