Kobolt er en viktig bestanddel i batteriene vi finner i mobiltelefoner og elbiler. Men utvinning av kobolt har en rekke skyggesider. Hvordan leder våre forbruksvaner til store utfordringer for natur og mennesker, og hva kan vi gjøre for å redusere problemene?
Oppdatert juni 2025: Denne artikkelen er vesentlig oppdatert med ny kunnskap og løsninger.
Hva er kobolt?
Kobolt (kjemisk symbol: Co) er et essensielt metall for mange forskjellige høyteknologiske bruksområder. Det brukes også blant annet til blått fargestoff i keramikk og glass, samt til legeringer i stålindustrien. Ikke minst er kobolt et viktig metall i fremstillingen av batterier: i litium-ion batterier er kobolt en nøkkelingrediens. Disse batteriene brukes i alt fra smarttelefoner til bærbare datamaskiner og el-biler.
Samtidig bringer utvinning og bruk av kobolt med seg store utfordringer.
Utfordringer ved koboltutvinning
Verdens største eksportør av kobolt finner vi på det afrikanske kontinentet, nærmere bestemt i den demokratiske republikken Kongo.Som fredsprisvinner Denis Mukwege påpekte under fredsprisutdelingen i 2018, er utnyttelsen av naturressurser i Kongo et stort problem. To tredjedeler av verdens forsyning av kobolt utvinnes i sørlige Kongo, i det såkalte Kobberbeltet – verdens rikeste område for kobbermalm, som også inneholder koboltholdige mineraler.
Hele 20 prosent av kobolten i Kongo utvinnes for hånd. Selv om dette gir landet økonomiske ressurser, er det langt fra problemfritt. Utvinningen involverer store sosiale, etiske og helsemessige utfordringer.
Amnesty Internationals rapport fra 2016, This is What We Die For, bidro til å sette problematikken på dagsorden. Der, og i en rekke medier i ettertid, ble barnearbeid avdekket som en av koboltindustriens største skyggesider. Titusener av barn – noen helt ned i fireårsalderen – arbeider i gruver uten sikkerhetsutstyr eller vern. De jobber i mørke, utrygge jordhull og puster inn giftige gasser. Kvinner og barn vasker koboltmalm i elver, før de fyller koboltrike klumper i sekker, bærer dem på ryggen og leverer innholdet ved depoter utenfor gruveområdene.
Dårlig kontrollert forsyningskjede
Fra disse depotene selges koboltmalmen hovedsakelig til kinesiske selskaper. Rundt 90 prosent av Kinas koboltimport kommer ifølge The Washington Post fra Kongo. Selskapene videreformidler kobolten til batteriprodusenter, som igjen leverer til produsenter av elektronikk og elbiler. Mange av disse sluttprodusentene vet ikke hvor kobolten stammer fra, da sporingen i forsyningskjeden er mangelfull.
Derfor mener flere at kobolt bør klassifiseres som et konfliktmineral. Det vil i så fall kreve eksterne kontroller av raffineriene og innføring av sporbarhet.
Denne problematikken er del av EUs nye batteriforordning. Krav til aktsomhetsvurderinger skal bidra til bedre sosiale forhold gjennom krav til ansvarlig og etisk innkjøp av råmaterialer. Målet er å redusere risiko for menneskerettighetsbrudd og forbedre arbeidsforhold i forsyningskjedene.
Kobolt i en sirkulær økonomi
Fra depotene selges det koboltrike mineralet hovedsakelig til kinesiske selskaper. Det meste av verdens litium-ion batterier produseres i Asia, og ifølge Washington Post kommer rundt 90 prosent av Kinas kobolt fra Kongo. De kinesiske selskapene selger kobolten til batteriprodusenter, som til sist selger batteriene til produsenter av mobiltelefoner, laptoper og elbiler. Disse aktørene vet ofte ikke hvor kobolten de kjøper kommer fra, ettersom sporing og kontroll av forsyningskjeden er mangelfull.
Noen mener derfor at kobolt bør behandles som et konfliktmineral. I så tilfelle vil det måtte gjøres eksterne kontroller av kobolt-raffinerier samt iverksettes sporbarhet.
Denne problemstillingen ønsker man å gjøre noe med i EUs nye batteriforordning, Krav til aktsomhetsvurdering skal bidra til å forbedre sosiale forhold ved å stille krav til ansvarlig og etisk innkjøp av råmaterialer som brukes i batteriproduksjon. Dette skjer gjennom et sett med forpliktelser som skal redusere risiko for menneskerettighetsbrudd og forbedre arbeidsforhold i forsyningskjedene.
Kobolt i en sirkulær økonomi
NORSIRK ønsker å resirkulere kobolt fra batterier for at kobolten i større grad skal ta del i en sirkulær økonomi. Ved at batteriene gjenvinnes, kan kobolten skilles ut fra batteriene og brukes på nytt i nye produkter. Målet med å jobbe etter et slikt perspektiv er at ressursene, i dette tilfellet kobolten, forblir i økonomien lengst mulig. Med en slik tilnærming reduseres dermed behovet for ny utvinning av råvarer. Ettersom kobolt hovedsakelig er et biprodukt fra utvinning av kobber (Cu) og nikkel (Ni), er det ikke sannsynlig at økt gruvedrift av kobber og nikkel vil dekke fremtidig behov for kobolt. Fremfor å satse på økt utvinning, er det derfor mye mer hensiktsmessig å resirkulere dagens litium-ion batterier. Slik reduseres også inngripen i naturen, samt miljø- og helseskader. I dag er det mulig å materialgjenvinne hele 95 prosent av kobolten som finnes i litium-ion batterier.
Second life-batterier er også en miljøvennlig strategi, hvor brukte batterier tas i bruk på nytt. Slike batterier kan for eksempel brukes til energilagring i hjemmet, lading av elbiler og som reservestrøm ved strømbrudd.
Les vår tidligere artikkel om mulighetene ved second life-batterier
I dag jobber også forskere med å lage batterier med mindre innhold av kobolt, for å minske koboltavhengigheten.Her kan du lese tidligere artikkel om "Fremtidens batterier"
Høyere kvalitet gir lengre levetid
Noen av forbedringstiltakene som kan gjøres er knyttet til batterienes levetid:- Ved å lage batterier som varer lenger, kan vi utvide batteriets primære liv.
- Batterier av høyere kvalitet vil også gi en større andel batterier som egner seg for second life; et sekundært liv.
- Optimal lading av batteriene med smarte ladere gir likeså forlenget levetid: å lade oftere og kortere er bedre enn å tømme batteriet, for så å lade til 100 prosent.
Trygg innlevering i sikker boks
Bare i Norge ligger det for eksempel flere millioner gamle mobiltelefoner som ikke får gjort mer nytte for seg. Om du har en slik hjemme, kan du gjøre ditt vesle, men likefullt viktige bidrag, ved å levere telefonen til gjenvinning. Også løse batterier og andre EE-produkter med batterier blir gjerne liggende altfor lenge i norske skuffer og skap: ifølge Eucobat tar det mellom tre og elleve år før et litium-ion batteri produseres, til det resirkuleres. Bærbare PC-er er blant verstingene som ligger stuet bort lengst før de leveres inn til gjenvinning.Har du en mobiltelefon, PC eller andre elektroniske produkter med minne som du er skeptisk til å levere fra deg? Når du leverer utstyr med minne i en S-boks (sikker boks) på gjenvinningsstasjonen, slipper du å bekymre deg for at dataene dine kommer på avveie. Boksen er låst, og oppbevares innelåst fram til Norsirks samarbeidspartner for EE-avfall henter den. Det er kun de som har nøkkel til S-boksen.
Løsningen på de omfattende skyggesidene ved utvinning og forbruk av kobolt er ikke enkel, men fra et miljøperspektiv står én sak klar: vi må bli flinkere til å gjenvinne litium-ion batterier, og dermed kobolt, for å la de ta del av en sirkulær økonomi. Gjennom mer gjenvinning vil etterspørselen av naturressurser går ned.
Les om hvordan du gjenvinner batterier her
Kilder:
Returselskaper, deres forpliktelser og varsel om tvangsmulkt
