Innovasjon for å hente ut større verdier

Forskning og utvikling må prioriteres av returselskapene for å skape de riktige tjenestene i et næringsliv der forretningsmodellene blir sirkulære.

Norsirk har i snart to tiår skapt prosesser, systemer og løsninger for innsamling, gjenvinning og ombruk av elektronisk og elektrisk avfall (EE), og i senere år for batterier og emballasje. Eierne er viktige samfunnsaktører som bruker selskapet som et strategisk verktøy for å sikre at det skapes verdier fra avfallet. Abelia, IKT-Norge og Stiftelsen Elektronikkbransjen fremhever alle den viktige rollen returselskap som Norsirk spiller i et næringsliv i markant endring.

- Norsirk har vært flinke til å pløye opp ny mark og skape nye forretningsmodeller ved å få ressurser fra EE-avfall i omløp, sier Tarje Bjørgum, leder for bærekraft i Abelia.

Han peker på at nye typer forretningsmodeller er i større grad sirkulære, og derfor er bidraget fra returselskapene viktig.

- Produsentansvar har flyttet seg fra et samfunnsansvarsperspektiv til å være ren verdiskapning. Fremover vil det skapes helt nye verdikjeder, og her har vi i Norge en gylden mulighet til å lede an internasjonalt, sier Bjørgum.

Deling av kompetanse og spredning av informasjon

- I Norge har vi med vår høye digitale modenhet potensiale til å utvikle tjenestene som verdenssamfunnet trenger, sier Bjørgum.

Dette synet deles av IKT-Norges leder, Heidi Arnesen Austlid.

- Norsirks bidrag er sentralt i arbeidet vi gjør for våre medlemmer. Bærekraft er et kritisk fokus, og vi som bransje må i større grad forplikte oss mot FNs bærekraftmål, sier hun.

Austlid mener at bred innsats må vies til å dele kompetanse, spre informasjon, og ved å vise vei for alle virksomheter, ikke bare de teknologiske.

- Det stilles tøffere krav til alle bransjer, og vi i IT-næringen er fornøyd med rollen Norsirk tar for å hjelpe oss møte det ansvaret som legges på oss. I dag og i årene som kommer, sier Austlid.

Skal lage mye bedre systemer

- Våre medlemmer er svært opptatt av å ta sitt produsentansvar. Målet er at de samme mengdene utstyr som selges, også skal samles inn. For å lykkes må det investeres i forskning og utvikling for å skape enda bedre systemer og tjenester, sier Jan Røsholm.

Målet er at avfallet blir en så stor inntektskilde at miljøgebyret bortfaller for flere av produktene. Dette ved at det skapes plussverdier fra avfallet, og lønnsomme sirkulære tjenester.

- For å komme dit må Norsirk fortsette med å skape bedre systemer og løsninger for bransjen. Dessuten må vi få bukt med problemer knyttet til tyverier fra innsamlingssteder og søppelanlegg, sier Røsholm og peker på et økende problem med at organiserte tyver stjeler ut plussverdiene fra avfallet, før det kommer til gjenvinningsanlegget.

Tyveriproblemet er beskrevet i en egen bloggpost her

Produkter må lages på nye måter

- De gode resultatene skal ikke være noen sovepute. Selv om vi samler inn mest, er det også et faktum at vi er blant de som kjøper mest. Nordmenn bytter ut mye elektronikk og har god råd. Det fører til mer avfall, sier han.

Dette krever at produsentene også må tenke bærekraft ved designstadiet til nye produkter. Bjørgum i Abelia viser til eksempler med Apples roboter som plukker fra hverandre alle komponenter i en telefon på under åtte sekunder for ombruk.

- Det skjer fordi selskapet har kommet langt med å designe produkter og tjenester i et livsløpsperspektiv. Slik må flere tenke i sine utviklingsprosesser, og det er først når man leier produkter at man får insentiver til å tenke forlengelse. Her kan aktører som Norsirk være med på å skape store nye markeder, sier Bjørgum.

Vil du lese mer om hvorfor vi har kommet så langt i Norge? Her er betraktninger fra pionerene som skapte systemene