Hva betyr EUs nye bærekraftskrav?

10.03.2023

— 4 minutters lesetid —

Politikk | Emballasje | Aktuelt | Sirkulærøkonomi

Sirkulærøkonomisk handlingsplan

EUs “Circular Economy Action Plan” ble lagt frem i mars 2020, og har som hensikt å bidra til å fremme bærekraftig vekst i EU. Den tar for seg hele livssyklusen til produkter, fra design til gjenvinning av nye råvarer. Og vi må forberede oss på nye bærekraftskrav.

En del av denne planen inkluderer revidering av Emballasje og emballasjeavfallsdirektivet, som fra 30.november 2022 ligger som forslag til en ny Emballasjeforordning. At det er en forordning betyr blant annet at den skal implementeres likt i alle EU/EØS-land. Status for øyeblikket er at Europaparlamentet og Rådet diskuterer forslaget. Det forventes at den blir implementert i løpet av 2024/2025. Frem til den blir ferdig behandlet i Norge må Emballasjeforordningen blant annet gjennom EØS og EFTA-vurderinger, samt norske rettsregler.

Vi dekker dette temaet på Innsiktskurset om emballasje, så MELD DEG PÅ I DAG!

Du kan også LASTE NED Norsirks rapport om kundenes emballasjeoptimering her

Et av formålene til EU er å lage et felles regelverk for alle medlemslandene, noe som vil fjerne barrierer for samarbeid og handel på tvers av land og bedrifter. Barrierene kan være ulikt regelverk for merking av emballasje og forskjellige definisjoner av hva som er gjenvinnbart eller gjenvunnet. Med et felles regelverk blir det lettere for alle involverte parter å ta produktet videre i en sirkulær syklus. Forslaget til forordning påpeker at disse reguleringene skal følge avfallshierarkiet, noe som vil bidra til en mer sirkulær økonomi.

De viktigste punktene for å sikre sirkulære og bærekraftige produkter er å:

designe for å redusere produktenes klima- og miljøpåvirkning
forbedre informasjon om produktenes bærekraft til forbruker og aktører i verdikjeden
forhindre ødeleggelse av produkter som ikke har blitt solgt
promotere bærekraftige businessmodeller
øke antallet bærekraftige offentlige anskaffelser

Målet for Circular Economy Action Plan er at all emballasje skal være ombrukbar eller gjenvinnbar innen 2030. I tillegg fremmes tiltak og mål for å redusere overflødig emballasje, redusere kompleksiteten i emballasjen, øke andel resirkulert materiale, fase ut farlige og giftige stoffer samt promotere gjenbruk. Dette gjelder alle (!) typer emballasje, og det er allerede rapporteringsplikt i Norge på dette. Alle produsenter og importører av emballerte produkter og emballasje i Norge skal i henhold til avfallsforskriftens kapittel 7 arbeide med emballasjeoptimering

Emballasjetyper og bærekraftskrav

Emballasje deles opp i salgsemballasje, gruppe-emballasje (f.eks. folie rundt fire brusflasker) og transportemballasje (f.eks. pall og folie rundt pall) . Det blir også kalt primær-, sekundær- og tertiæremballasje. Disse kategoriene er fine å forholde seg til når emballasjeoptimering skal rapporteres. I tillegg har alle emballasjefraksjonene (glass, metall, plast, kartong osv) sine egne retningslinjer og krav til hvordan de best kan designes for gjenvinning.

Forslaget til ny Emballasjeforordningen fremmer også noen konkrete bærekraftskrav:

Krav til begrenset innhold av helse- og miljøskadelige stoffer. Særlig gjelder dette tungmetallene bly, kadmium, kvikksølv og krom 6, for å sikre at det blir minst mulig farlig utslipp og aske fra behandlingsprosesser, og innhold i gjenvunnet materiale.
All emballasje skal kunne resirkuleres. Dette betyr at emballasjen er designet for gjenvinning, at den blir samlet inn og sortert i respektive emballasjestrømmer uten å skade andre strømmer, at den kan bli gjenvunnet slik at kvaliteten kan erstatte jomfruelige materialer, og at emballasjen kan bli gjenvunnet i store nok mengder for å sikre effektivitet.
Det stilles også krav til andel av gjenvunnet materiale i plastemballasje. Fra januar 2030 gjelder følgende krav:

(a) 30 % for kontaktsensitiv emballasje laget av polyetylentereftalat (PET) som hovedkomponent;

(b) 10 % for kontaktsensitiv emballasje laget av andre plastmaterialer enn PET, unntatt drikkeflasker av plast til engangsbruk;

(d) 35 % for annen emballasje enn de som er nevnt i bokstav a), b) og c).

Fra januar 2040 økes kravene til :

(a) 50 % for kontaktsensitiv emballasje, unntatt drikkeflasker av plast til engangsbruk;

(b) 65 % for drikkeflasker i plast til engangsbruk;

Noen unntak finnes på emballasje til medisinsk bruk, og til komposterbar plastemballasje.

Krav til å kompostere industrielt. Emballasje som teposer, og kaffekapsler, de små klistrelappene på frukt, samt tynne plastposer av typen som brukes til innkjøp av frukt og grønt må være komposterbare og skal kunne komposteres industrielt.
Emballasje skal reduseres så mye som mulig i vekt og volum, samtidig som hensyn til funksjon og sikkerhet ivaretas. Dette må vises gjennom teknisk dokumentasjon. Medlemsstatene må redusere generert mengde emballasjeavfall per innbygger sammenlignet med mengde emballasjeavfall generert per innbygger i 2018, med 5 % innen 2030.
En del av emballasje skal være ombrukbar og de som skal importere eller produsere ombrukbar emballasje skal sikre at systemer for ombruk er tilgjengelige. For at emballasje skal kalles ombrukbar må den oppfylle en serie krav. (Les mer i Design for ombruk-artikkel som kommer ila kort tid)

Kilder:

Circular Economy Action Plan (utgitt 11.mars.2020)

https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/?qid=1583933814386&uri=COM:2020:98:FIN

Proposal for a revision of EU legislation on Packaging and Packaging Waste (utgitt 30.nov 2022)

https://environment.ec.europa.eu/publications/proposal-packaging-and-packaging-waste_en

Annexes to the proposal (utgitt 30.nov 2022)

https://environment.ec.europa.eu/publications/proposal-packaging-and-packaging-waste_en