Du er her: Hjem / / Gjenvinnbarheten bestemmer snart miljøgebyret – og prisene skal opp
Gjenvinnbarheten bestemmer snart miljøgebyret – og prisene skal opp

Gjenvinnbarheten bestemmer snart miljøgebyret – og prisene skal opp

Gebyrene for produsentansvar på emballasje vil øke voldsomt, iallfall for de som har lav gjenvinnbarhet. Dette er i tråd med «forurenser betaler»-prinsippet som EU legger til grunn for nye krav som også rammer Norge.

I rammedirektivet for avfall fra EU er det helt klart at produsentansvaret skal dekke flere kostnader enn det som er tilfellet frem til nå. For å forstå i hvilken størrelsesorden kostnadsøkningen er, kan det være greit å ta en titt over til Sverige. De er kommet lengre i implementeringsarbeidet – og har allerede satt miljøgebyrene på emballasje i tråd føringene fra EU.  

Hvorfor skal det koste mer?

Til grunn for rammedirektivet ligger prinsippet om at forurenser skal betale. Dette er et av nøkkelprinsippene i all miljølovgivning fra EU. I rapporten “The Polluter Pays Principle: Inconsistent application across EU environmental policies and actions” (fra 2021) står følgende:

Application of the principle means that polluters bear the costs of their pollution including the cost of measures taken to prevent, control and remedy pollution and the costs it imposes on society. By applying the principle, polluters are incentivised to avoid environmental damage and are held responsible for the pollution that they cause. It is also the polluter, and not the taxpayer, who covers the cost of remediation.

Produsentene skal dekke kostnadene fra avfallet oppstår til det er materialgjenvunnet. Opprydding etter forsøpling skal også dekkes av produsenten. I Norge er det slik at produsentene belastes økonomisk gjennom miljøgebyrene etter at avfallet er samlet hos kommuner og IKS-er. Det er ingen kostnadsdekning fra «hjemme hos folk» til kommunens innsamlingslokasjon, og det er dette som kommer til å koste (mye) mer. Dette er også noe Samfunnsbedriftene har tatt tak i, når de anklager norske miljømyndigheter for ikke å følge rammedirektivet og derfor sender klage til ESA. Hele den saken kan leses på plastmilliarden.no.

Lær mer om kommende EU-regler på innsiktskurs om emballasje 9. april

Sverige har kommet langt

I nabolandet i øst er det to produsentansvarsselskaper/returselskaper som sørger for innsamling og gjenvinning av emballasje. I tråd med rammedirektivet skal nå differensierte prissystemer innføres, avhengig av materialgjenvinnbarheten av emballasjen. Husholdningsemballasje i plast opererer fra 2024 med 3 priskategorier og papp har to, basert på en differensieringsguide som forteller hvilke kriterier som gjelder for å havne i priskategori A (mest gjenvinnbar = lavere miljøgebyr), B eller C (minst gjenvinnbar = høyere miljøgebyr).

I tillegg til kostnadene med innsamling og gjenvinning, skal også kommunenes kostnader med innsamling av husholdningsemballasje dekkes. Kostnader som i dag i Norge dekkes av renovasjonsgebyret (ref. plastmilliarden). Det er det svenske Naturvårdsverket (tilsvarende Miljødirektoratet) som fastsetter størrelsen på kostnadene til kommunene som skal dekkes gjennom produsentansvaret.

Hva blir kostnaden for produsentene i Norge når dette innføres?

Kostnadene i Sverige og Norge er ikke eksakt sammenlignbare, men at det blir en rimelig høy merkostnad når kommunene skal ha kostnadsdekning på innsamlingen av emballasjeavfall fra husholdning, er sikkert.

Ved sammenligning av dagens kostnader hos Norsirk med det som er prisene på plastemballasje i Sverige fra 2024, blir kostnaden minimum doblet. Og det er når emballasjeplasten havner i priskategori A. De som setter den minst gjenvinnbare emballasjeplasten på markedet, og dermed havner i C-gruppa, må se for seg en nesten firedobling av miljøgebyret. På papp og kartong er økningen enda større – hele 12 ganger dyrere for å emballasjen som havner i kategori A.

Meld deg på innsiktskurs om emballasje 9. april her

Del dette innlegget
Guro Kjørsvik Husby Avatar

Guro Kjørsvik Husby