Du er her: Hjem / / 10 000 tonn EE-avfall avveie i Norge
10 000 tonn EE-avfall avveie i Norge

10 000 tonn EE-avfall avveie i Norge

- Alt som går på strøm skal leveres til forhandler eller gjenvinningsstasjon, sier Stig Ervik, administrerende direktør i Norsirk. Han vet at omkring 10 000 tonn EE-avfall årlig er på avveie i Norge.

I en firesiders artikkel i Kapital forteller Norsirksjefen hvordan retursystemet og produsentansvaret fungerer i Norge, spesielt for elektrisk og elektronisk avfall (EE), og hvordan skjerpede krav fra EU tvinger fram utvikling på ombruk og gjenvinning. I år er det 25 år siden selskapet ble etablert under navnet Elretur, som et non-profit selskap som økonomisk sett akkurat skal gå i pluss. Med 3000 henteplasser i Norge er det ikke bare EE-avfall som tas inn for gjenvinning, men også batterier og en rekke emballasjetyper. 

Miljøgebyr = forurenser betaler 

Inntektene i Norsirk kommer delvis fra aktørene som produserer eller importerer EE-produkter, og miljøgebyret på produktene står for en tredjedel. To tredjedeler av inntektene kommer fra videresalg av råvarer fra materialgjenvinning av avfallet.  

- Prinsippet kalles «Polluter pays», altså at forurenser betaler. De forurensende produktene skal ha høyere gebyrer til å dekke kostnadene, både til innsamling og til etterbehandling, forteller Ervik. 

For eksempel er miljøgebyret på kjøleskap 150-200 kroner, mens miljøgebyret på en PC bare er på fire-fem kroner. Fordi materialene den er bygd av har vesentlig høyere verdi enn de som inngår i produksjonen av kjøleskapet. Sistnevnte egner seg i tillegg i mindre grad til gjenbruk. 

- Hvis produsentene kommer opp med et kjøleskap som er mindre forurensende, er det klart at det skal ha et vesentlig lavere miljøgebyr. Med mindre gasser, mindre plast og mer metaller skal de også betale mindre, sier Ervik. 

Grønt stål mot jomfruelig stål 

For materialgjenvinning av EE-avfallet er Stena Recycling partneren, og metallene fra sorteringsanlegget deres på Frogner går tilbake inn i det sirkulære kretsløpet via Boliden i Sverige eller jernverket i Mo i Rana. Denne formen for urban gruvedrift (urban mining) ga i 2022 så mye som nesten 20 000 tonn jern og 73,5 kilo rent gull. Ervik peker på nye tider på metallbørsen i London.  

- Der kan du se at grønt stål har en høyere pris enn jomfruelig stål. Det grønne stålet har blandet inn metall fra gjenvinningsbransjen, og det er nettopp hva både produsentene og EU nå ønsker. EU stiller krav om at de som produserer nye produkter skal ha en andel av gjenvunnet materiale. Derfor løftes også prisene på sirkulære råvarer på grunn av behovet i markedet. De går høyere enn de jomfruelige. Og det gir mening, da begynner et slikt marked å fungere. Slik at man ikke tar mer ut av naturen enn nødvendig, sier Ervik. 

"Økomodellering, merk deg ordet."

– Stig Ervik, Administrerende direktør, Norsirk

EU jobber med å standardisere synliggjøringen av hvor bærekraftige forskjellige produkter er. Batterier er først ut, snart kommer EE-produktene etter med produktsertifikater med omfattende dokumentasjon og opprinnelsesgarantier for råvarene. 

- Det vil bli en stor game changer for gjenvinning, både for produsentene og for oss når vi umiddelbart kan vite om råvarene kommer fra Kongo eller Mo i Rana. Økomodellering går på at produktet er satt sammen på en slik måte at man best mulig skal kunne gjenbruke deler av det. Basert på et standardisert sett med verdier, vil produktene rangeres eller hvor sirkulære de er, forteller Ervik. 

For egen regning kan vi legge til:  

Verdien av råvarene som kan materialgjenvinnes fra avfallet henger nøye sammen med om de er designet for gjenvinning. Kvaliteten på komponentene som brukes i for eksempel IT-utstyr, har naturlig nok også stor betydning for om hele produktet eller enkeltkomponenter kan gjenbrukes. Av den totale mengden gjenbruk av IT-utstyr i hele landet i 2022, sto Norsirk alene for 94,7 prosent av dette. Dette tallet er så høyt som følge av et langt samarbeid med Foxway, samt OPT og OsloKollega. 

Les hele artikkelen her hvis du har abonnement på Finansavisen. 

Del dette innlegget
Guro Kjørsvik Husby Avatar

Guro Kjørsvik Husby