Den norske Temu-boomen sender tekstilavfallet til værs – 44 000 tonn går rett til forbrenning

En ny kunnskapsstatus fra NORSUS viser at netthandelen av tekstiler økte kraftig fra 2024 til 2025, kraftig drevet av aktører som Temu og Shein. Samtidig havnet over 44 000 tonn direkte i søppelkassen til nordmenn. Aldri før har vi kastet mer klær enn nå.

I 2025 ble det satt 87 531 tonn nye tekstiler på det norske markedet (for de tollkodene som er del av det varslede produsentansvaret på tekstil). Det tilsvarer hele 15,6 kilo per innbygger. Klær og fottøy utgjør den største andelen av volumene, mens husholdningstekstiler står for rundt 16 prosent.

Når vi ser på utviklingen i mengder for perioden 2022-2025 var volumet høyest i 2022, men har holdt seg relativt stabilt de siste årene.

Når netthandel direkte til privatpersoner inkluderes, øker volumet betydelig. Baredenne strømmen utgjorde nær 14 000 tonn i fjor.

Netthandel vokser kraftig

Import av tekstiler via netthandel økte med hele 263 prosent fra 2024 til 2025. Plattformene Temu, Shein og Zalando trekkes fram som sentrale drivere. Ifølge PostNords e-handelrapport fra 2025 erklær og fottøy den klart mest kjøpte produktkategorien ved netthandel fra utlandet. Kinesiske Temu er nå den mest brukte markedsplassen blant norske nettshoppere.

Dette viser at grensekryssende netthandel nå er en betydelig del av tekstilstrømmen inn til Norge, og en viktig faktor i framtidig produsentansvar.

– Årets oppdatering inneholder flere nye elementer. Netthandel er inkludert i analysen for første gang, og selv om tallene fortsatt er usikre, viser de at dette er en betydelig del av markedet og et område det er viktig å følge tettere fremover, sier Irmeline de Sadeleer, forskningsleder i NORSUS.

Mesteparten av tekstilene havner fortsatt i restavfall

Til tross for kommunalt krav om separat innsamling av tekstiler fra 1. januar 2025 anslår rapporten at 44 405 tonn tekstiler havnet i restavfallet i 2025 og gikk til energigjenvinning.

Samtidig viser plukkanalyser at:

• 40 prosent kunne gått til ombruk eller reparasjon
• 33 prosent kunne blitt materialgjenvunnet

Dette peker på et stort uutnyttet potensial i dagens system.

Materialgjenvinninger fortsatt i oppstartsfasen

Rapporten presenterer også for første gang samlede norske tall for materialgjenvinning av tekstiler.

– Vi ser at det fortsatt er krevende å få gode og sammenlignbare data. Det finnes mye informasjon, men den er ikke alltid komplett, og det tar tid å samle inn og kvalitetssikre tallene, sier deSadeleer.

Norge har kun ett materialgjenvinningsanlegg for tekstiler, som ligger i Sandefjord. I 2025 ble 364 tonn tekstiler materialgjenvunnet i Norge.

– Samtidig ser vi en framvekst av nye norske sorterings- og gjenvinningsaktører som Norsk Tekstilgjenvinning, Norwegian Re:Textile og andre initiativer, sier de Sadeleer.

Ombruk i Norge er fortsatt svært lavt

Kun rundt 2 prosent av tekstilene som ble satt på markedet ble ombrukt i Norge i 2025.

Rapporten understreker samtidig at om brukstallene trolig er høyere i praksis, fordi mye brukthandel skjer utenfor offisiell statistikk, blant annet via Finn, Tise, loppemarkeder og private bytter.

Norge eksporterer store mengder brukte tekstiler

Hovedandelen (85 prosent) av innsamlede, brukte tekstiler eksporteres og viser at markedet for ombruk i Norge er svært lite sammenlignet med nykjøp, selv om det er i vekst. Det ble eksportert 34 331 tonn brukte tekstiler og tekstilavfall i 2025.

Rapporten peker samtidig på usikkerhet rundt hva som faktisk skjer med tekstilene etter eksport, blant annet fordi dagens tollkoder og rapporteringssystemer ikke gir tilstrekkelig detaljert informasjon.

Produsentansvar vil endre bransjen

1. januar 2027 trer et utvidet prosentansvar for tekstiler i kraft. Dette vil påvirke hele verdikjeden, fra design og produksjon til innsamling og videre håndtering etter bruk. Ordningen stiller krav til både innsamling, rapportering, finansiering og behandling av tekstiler, og vil samtidig kunne bidra til bedre datagrunnlag og mer presis rapportering i fremtiden.

– Målet er å utvikle systemer som gjør det enklere for produsenter, importører og merkevarer å oppfylle kravene i det kommende regelverket. Videre Tekstil arbeider også med et nordisk perspektiv, med mål om harmoniserte løsninger på tvers av landene, sier Siv Elin Ånestad, seniorrådgiverfor sirkulær økonomi i NORSIRK.

Funnene i rapporten ble presentert på webinar 13. mai, arrangert av Videre Tekstil AS, NORSUS, NORSIRK og NF&TA.

Har du en plan for håndtering av tekstiler? Ta kontakt med oss, så hjelper vi deg Videre.

Om rapporten

Rapporten «2026 Kunnskapsstatus for tekstiler og tekstilavfall i Norge»er utarbeidet av NORSUS på oppdrag fra Videre Tekstil AS og NORSIRK, i samarbeid med NF&TA.

Rapporten gir et oppdatert faktagrunnlag om tekstilforbruk, avfallsstrømmer, innsamling og sortering, samt ombruk, eksportog materialgjenvinning. Den peker på sentrale utfordringer og muligheter iovergangen til en mer sirkulær økonomi for tekstiler, og gir viktige fakta om hvordan det faktisk står til med tekstilstrømmene i Norge.

Rapporten gir et oppdatert kunnskapsgrunnlag for utviklingen av produsentansvarsordningen for tekstiler som skal tre i kraft i Norge fra 1. januar 2027.