Emilie Rohde Larsen er student ved NMBU, og har siden februar hatt deltidsjobb hos Norsirk. Hun har jobbet med et prosjektet som har handlet om resirkulering av batterier og hvordan dette påvirker klima og natur globalt, med andre ord - batterigjenvinning sett i lys av livsløpsanalyser. Særlig delen av kartleggingsarbeidet som har sett på kvantifisering av miljøpåvirkning har vært omfattende.
-For å undersøke problemstillingen har jeg benyttet LCA-metodikk som handler om å kvantifisere miljøpåvirkninger. Emilie har tilegnet seg kunnskap om resirkuleringsprosesser for batterier, og har blitt godt kjent med verdikjeden for å gjenvinne de metallene som finnes i dem. -Batterifraksjonene er ofte gjennom 3-4 ledd med ulike aktører og gjennomgår prosesser på ulike anlegg før man til slutt har produsert råmaterialer, forteller NMBU-studenten.
Emilie påpeker at prosessene for gjenvinning av batterier karakteriseres av at de er energikrevende, og flere steder må man tilsette karbon i smelteprosessen for å redusere metalloksider, som bidrar til klimagassutslipp. -Likevel, påpeker hun, -viser LCA-resultater fra prosjektarbeidet mitt at disse utslippene er langt mindre enn klimagassutslipp fra primærproduksjon av mange jomfruelige råvarer.
Oppsummert er det ingen tvil om at primærproduksjon fra gruver skaper store sår i naturen, og bidrar til tap av plante- og dyrearter fordi habitatene deres blir ødelagt. Resirkulering av batterier og dermed gjenvinning av metallene bidrar til å redusere den globale etterspørselen for metallutvinning fra naturen.
Emilie Rohde Larsen fremhever at i lys av det grønne skiftet, så vil etterspørselen etter metaller som finnes i batterier øke. Nettopp derfor er det ekstra viktig å levere batterier til resirkulering. -Materialer som allerede er i omløp bør gjenvinnes for å spare naturødeleggelser og klimagassutslipp, er hennes klare anbefaling.
Se opptaket: Plasten skal vekk - men hvem skal betale?
