Udemokratiske gratispassasjerer sparer millioner av kroner hvert år. Derfor må hullene i systemet tettes.
Av Stig Ervik, administrerende direktør i Norsirk, innlegget ble publisert hos Dagens Perspektiv
Alle som produserer eller setter elektriske og elektroniske produkter på markedet plikter å være med å betale for innsamlingen og gjenvinningen av de samme produktene. Dette er en flott ordning der Norge har vært med på å skape internasjonale standarder gjennom produsentansvarsordningen og det såkalte miljøgebyret. Allerede i 2006 ble det umulig å være gratispassasjer, og de som ikke selv tar sitt ansvar på alvor, har blitt fulgt opp av myndighetene gjennom EE-registeret. Siden denne ordningen har fungert særdeles bra, bør den nå også overføres til å gjelde på batterier og emballasje. Dette er særlig viktig fordi vi er et stykke unna EUs gjenvinningsmål, som vi er forpliktet til å følge.
Les mer om produsentansvar på emballasje, batteri og elektroniske og elektriske produkter (EE)
Mange behøver ikke å ta ansvar
I dag har man kun produsentansvar på emballasje dersom man setter mer enn ett tonn av hver emballasjefraksjon på markedet. Dersom man setter 999 kilo med
EPS (isopor) på markedet, behøver man altså ikke betale for innsamling og gjenvinning av dette materialet. Dette til tross for at fraksjonen har enormt lang nedbrytingstid og er en versting som lett sprer seg i naturen. Det er derfor på høy tid at myndighetene ved Miljødirektoratet fjerner den kilobaserte minstegrensen på emballasje, og at det snarest etableres et produsentregister for emballasje og batterier. For batteriers del er dette en smal sak å opprette, da det er få tollkoder som registeret bør bygges på.
Udemokratiske gratispassasjerer
Fordi systemet tillater gratispassasjerer, øker kostnadene for de som tar ansvar. Dagens ordning er i så måte konkurransevridende. De fleste store betaler der mange av de små slipper unna. Selv om vi som samfunn gjerne heier på de mindre utfordrerne, er det de store og seriøse som spiller på lag med miljøet. Det er derfor trist å se at de som tar produsentansvaret på alvor – betaler regninga for både de som er så store at de har en lovpålagt plikt, men sniker seg unna fordi det ikke finnes et register, og for alle de små som ikke behøver å ta dette ansvaret, på grunn av minstegrensa på vekt. De haster å få på plass ordninger der den som forurenser betaler for dette, og det er udemokratisk at de som følger reglene betaler for de som ikke tar ansvar.