De 8 verdikjedene med størst potensial
Norge produserer mer avfall per innbygger enn EU-gjennomsnittet, gjenvinner mindre plast, og når ikke sine egne mål for materialgjenvinning. Det er ikke en hyggelig fasit – men det finnes løsninger. I mai 2025 overleverte en tverrfaglig ekspertgruppe, ledet av seniorforsker Brita Bye fra Statistisk sentralbyrå (SSB), rapporten «Ikke rett fram» til klima- og miljøministeren. Rapporten inneholder hele 79 konkrete anbefalinger om hvordan Norge kan omstille seg til en mer sirkulær økonomi.
Brita Bye ledet ekspertgruppen som i mai 2025 leverte rapporten «Ikke rett fram» til klima- og miljøministeren. Her er de viktigste funnene og anbefalingene.*
På NORSIRKs innsiktsdag 12. mars 2026 presenterte Bye hovedfunnene.
Utgangspunktet er alvorlig. Ifølge FNs ressurspanel overskrider verdens produksjon og forbruk klodens langsiktige tålegrense. Ressursforbruket bidrar til tap av naturmangfold, global oppvarming og forurensing.
– Sirkulærøkonomi er ikke noe mål i seg selv, men det er en viktig bidragsyter til å nå alle disse målene», understreker Bye.
Målet er å bidra til å oppfylle Parisavtalen, Naturavtalen, FNs bærekraftsmål og forpliktelsene i EØS-avtalen – og samtidig sikre en effektiv og bærekraftig forvaltning av ressursene.
Men det handler ikke bare om miljø. Sirkulær økonomi er også god næringspolitikk:
– Hvis du ligger bakpå her, så kommer du til å tape på sikt, fordi veldig mye av dette er utfordringer som dere måtte gjøre noe med. Og i tillegg har vi fått mer fokus på beredskapsperspektivet – du blir mindre sårbar ved å være mindre avhengig av andre land for tilgang på kritiske råvarer, sier Bye.
Svaret er nedslående. Norge har kun tall for 12 av EUs 27 indikatorer for sirkulær økonomi – og på de vi kan måle, ligger vi bak:
768 kg husholdningsavfall per innbygger i Norge, mot 513 kg i EU
45,8 kg plastemballasjeavfall per innbygger i Norge, mot 36,1 kg i EU
Materialgjenvinningsgrad for plastemballasje: 28 % i Norge, mot 40,7 % i EU
– Det er ikke én indikator som kan si noe om hvor sirkulær norsk økonomi er. Norge ligger bak andre land på avfall, materialgjenvinning og klimagassutslipp – og vi når heller ikke målene våre, sier hun.
Ekspertgruppen anbefaler at Norge forplikter seg til å redusere sitt forbruksfotavtrykk til innenfor planetens tålegrenser, og at det publiseres en årlig oversikt over hvordan Norge ligger an, basert på Eurostats 27 indikatorer.
Ekspertgruppen har sett nærmere på åtte prioriterte verdikjeder – her er de viktigste anbefalingene:
Norge når ikke EUs mål for materialgjenvinning av plast, og plastemballasjeavfallet per innbygger er langt høyere enn EU-gjennomsnittet. Ekspertgruppen foreslår en avgift på plastemballasje for å redusere plastavfall og uttaket av fossile råvarer. Avgiften bør differensieres etter andelen materialgjenvunnet plast, slik at det lønner seg å bruke mer gjenvunnet materiale og produsere renere emballasje.
Det eksisterende pante- og avgiftssystemet for drikkevareemballasje bør videreføres – det fungerer godt og er et forbilde for andre ordninger.
Elektronikk og hvitevarer er blant produktene folk hyppigst kaster fremfor å reparere. For kjøretøy og batterier er det store mengder ressurser som kan utnyttes bedre gjennom ombruk og gjenvinning.
Ekspertgruppen anbefaler:
- En bransjeordning for reparasjon av elektronikk og hvitevarer, finansiert av et gebyr ved salg av nye produkter
- Utfasing av fritaket i merverdiavgiften for elbiler, som etter hvert mister sin begrunnelse
- Plikt for bilverksteder til å tilby brukte bildeler, noe som gjør det lettere å velge sirkulære løsninger ved reparasjon
Reparasjon er et av de viktigste virkemidlene for å bevege seg oppover i sirkularitetsstigen. Ekspertgruppen er tydelige: det må bli relativt billigere å reparere og relativt dyrere å kjøpe nytt.
– Det skal liksom bli litt dyrere å kjøpe nytt, og så skal det være mulig å få det reparert. Det er det som er viktig for å kunne ta den billige elektronikken og den type ting som folk gjerne bare kaster, sier Brita Bye.
I tillegg til bransjeordningen for elektronikk og hvitevarer foreslås reparasjonskuponger for klær, sko og reiseeffekter – et virkemiddel som allerede er tatt i bruk i flere EU-land, der støtten kan dekke opptil 50 % av kostnaden for småreparasjoner. Myndighetene kan bidra til finansieringen.
Ekspertgruppen påpeker også at målrettede reparasjonsordninger er mer effektive enn et generelt fritak i merverdiavgiften for reparasjoner, fordi støtten kan settes høyere der den trengs mest – for de billigste produktene som ellers bare kastes.
Tekstilbransjen er et område med særlig store utfordringer, drevet frem av manglende klima- og miljøreguleringer i produksjonsland og svak avfallsregulering i Norge og EU. Store mengder brukte tekstiler eksporteres fra Norge – tilsynelatende til gjenbruk, men ender ofte opp som avfall i land langt unna.
– Det går utrolig mye som eksporteres fra Norge, kanskje til land i EU som skal håndtere det, men det havner mye til slutt et helt annet sted.
Ekspertgruppen anbefaler:
- En tekstilavgift basert på vekt og antall – for å prise inn miljøkostnadene
- Strengere regler for eksport og import av tekstilavfall og brukte tekstiler
- Reparasjonsordning for klær og tekstiler
- Produsentansvarsordninger for blant annet madrasser, slik EU allerede har vedtatt
- Informasjonsplikt om bærekraft og reparasjonsmuligheter i produsentansvarsordningene
– Jeg tror det er veldig mange som ikke vet hvor mye av tekstilene som faktisk går og blir avfall til slutt, sier Brita Bye.
Netthandel og enkle returordninger bidrar til økt forbruk og unødvendig avfall. Ekspertgruppen mener regelverket må strammes inn for å fremme lengre produktlevetid og mer bevisst forbruk.
Anbefalingene inkluderer:
- Forlengelse av reklamasjonsretten – selgers ansvar for feil bør utvides med ett år (til henholdsvis 3 og 6 år), noe som gir insentiv til å produsere mer holdbare produkter
- Begrensning av returordninger utover angrerettlovens 14 dager – generøse returordninger stimulerer til overforbruk
- Gjennomgang av angrerettsreglene i samarbeid med EU
- Tollavgiften på tekstiler bør omfattes av VOEC-ordningen, slik at også billig netthandel fra utlandet prises riktig
Norge har EØS-forpliktelser på avfallsområdet som ikke innfris. Avfallsmengden vokser raskere enn den økonomiske veksten, stikk i strid med det nasjonale målet.
Ekspertgruppen anbefaler:
- Utvidet produsentansvar i tråd med EUs regelverk
- Avgift på deponering av avfall for å stimulere til bedre sortering og gjenvinning
- Tilrettelegging for gjenbruk – kommunene må stille arealer til disposisjon slik at sortering og ombruk faktisk er mulig i praksis
- Differensiering av avfallsgebyrer i kommunene etter hvor mye avfall som sorteres
- Plikt til å informere om avfallshåndtering i produsentansvarsordningene
Byggsektoren er en av de største forbrukerne av råvarer og genererer store mengder avfall. Markedet for ombrukte byggevarer er foreløpig lite utviklet.
– Det er åpenbart manglende markeder, og det er liksom grenser for hvor mye man skal støtte – men man må prøve å få tak i et marked.
Ekspertgruppen anbefaler:
- Offentlige anskaffelser må stille krav til sirkularitet – staten og kommunene har en stor og direkte innkjøpsmakt som bør brukes aktivt
- Myndighetene og næringen etablerer i fellesskap lagre for ombrukte byggevarer, slik at markedet kan utvikle seg
- Krav til maksimalt klimagassutslipp per m² i byggteknisk forskrift (TEK17)
- Naturavgift for å prise inn konsekvenser for naturmangfold
- Avgift på primære råstoff som sand og grus, kombinert med deponiavgift på avfall, for å stimulere til materialgjenvinning
Innenfor bioressurser – som havbruk og jordbruk – er det store muligheter for å lukke kretsløp, særlig når det gjelder næringsstoffer som nitrogen og fosfor.
Ekspertgruppen anbefaler:
- En avgift på utslipp av nitrogen og fosfor fra havbruk (slamavgift), kombinert med refusjon for oppsamlet slam – dette gjør det mer lønnsomt å håndtere avfallet forsvarlig og investere i ny teknologi
- Et omsetningskrav for resirkulert fosfor i gjødsel – fosfor er en knapp og kritisk ressurs som ikke bør gå til spille
- Avgift på nitrogen og fosfor i mineralgjødsel
- Klimavennlig omlegging av produksjonsstøtten i jordbruket
- At matsvinnutvalgets anbefalinger følges opp med konkrete krav om å redusere matsvinn
Et gjennomgående budskap i rapporten er at Norge må implementere EØS-relevant regelverk så raskt som mulig. Dette gjelder blant annet økodesignforordningen, EUs reparasjonsdirektiv, batteriforordningen og revidert rammedirektiv om avfall.
– Det er veldig viktig at EØS-relevant regelverk følges opp så raskt som mulig. Det er heller ikke noe vits i at Norge lager seg egne regler på siden, fordi uansett så må bedriftene, for å kunne konkurrere, være i det samme markedet.
Et viktig prinsipp i rapporten er at omstillingen ikke kan finansieres gjennom subsidier alene.
– Vi kan ikke subsidiere oss til lavere forbruk av ressurser. Det er viktig. Vi må ha både avgifter og eventuelle støtteordninger og andre ordninger, sier Bye
Eventuelle ekstrainntekter fra nye avgifter bør brukes til å kompensere lavinntektsfamilier og andre grupper som rammes av omstillingen, samt til klima- og miljøpolitiske tiltak.
Rapporten ble sendt på høring i juni 2025, og det kom inn hele 172 høringssvar. Klima- og miljødepartementet (KLD) arbeider nå med oppfølgingen.
Brita Bye oppsummerer det slik:
– Ekspertutvalget var opptatt av at sirkulærøkonomi skal fremme bærekraft, konkurransekraft og beredskap. Og hvordan få til omstillingen? Det er å gjennomføre relevant EU-regelverk så raskt som mulig, stimulere forbrukere og produsenter til å endre adferd, og ta i bruk mange ulike virkemidler. Og dette bør integreres i all klima-, miljø- og ressurspolitikk.
Veien til en sirkulær økonomi er ikke rett fram – men retningen er klar.
* Rapporten «Ikke rett fram» er tilgjengelig på regjeringen.no. Alle høringssvar kan leses på Klima- og miljødepartementets nettsider.