Hvorfor snakket man om 70 % materialgjenvinning av emballasje før? Hvorfor tror enkelte at vi kan sammenligne gjenvinningstall fra 3 år siden med dagens tall? Og hvorfor er tallene så vanskelig å forstå?
Eva T. Maritdatter er fagsjef for emballasje i Norsirk, og er den som skal svare på alle spørsmålene rundt målepunkter, innsamlingsgrader, gjenvinningsgrader, put on market, forskjellen på næringsemballasje og husholdningsemballasje.
Sendt til materialgjenvinning VS reell materialgjenvinning
Maritdatter forklarer at før regelverksendringen i 2019 skulle returselskapene måles på mengde emballasje «sendt til materialgjenvinning», mens nå er det
faktisk materialgjenvunnet mengde som skal rapporteres. -Før regelverksendringen var det riktig å skrive at 60-70% av plastemballasjen ble sendt til materialgjenvinning, sier Maritdatter. -Dessverre, fortsetter fagsjefen, -var det ikke alle som skjønte at det tallet ikke var det samme som faktisk materialgjenvunnet mengde. Hun påpeker at det fortsatt er slik i enkelte miljøer at snakkes om en materialgjenvinningsgrad på 70% av husholdningsplast, et tall som er lite realistisk i dag, fastslår Maritdatter.
Les mer om lover og regler for produsentansvar her
Dagens målepunkt
Alle tall rapportert fra returselskapene for emballasje til Miljødirektoratet er offentlig informasjon som er lett tilgjengelig. Norsirks samlede materialgjenvinningsgrad (målepunktet etter at plasten har vært gjennom sorteringsanlegget og er vasket/sortert/tørket og klar for reell materialgjenvinning) var for 2020 på 50%. Målet fra EU er at man senest i 2023 skal oppnå denne materialgjenvinningsgraden. -Det er klart at vi er svært godt fornøyd med å oppnå 50% materialgjenvinning allerede det første året vi er i drift, men det betyr ikke at vi kan hvile oss på laurbærene i år, påpeker Maritdatter. -Det er utfordrende å finne gode løsninger for materialgjenvinning for deler av plastemballasjen, og sammen med
Swerec jobber vi knallhardt for å finne de rette løsningene for folien vi samler inn fra blant annet Oslo Kommune, forteller Maritdatter.
POM og innsamlingsgrad
Et annet begrep fagsjefen gjerne vil forklare mer om, er POM. Det står for put on market, og i denne sammenhengen er det snakk om den totale tonnasjemengden Norsirks kunder har plassert på det norske markedet (emballasjen rundt produktene som selges i blant annet Powers butikker, hos Biltema og Rusta). -Vi samlet inn mer emballasje enn den totale mengden våre kunder satte på markedet i 2020, forklarer Maritdatter, og henviser til en innsamlingsgrad på 104%.
Produsentene må stille spørsmål
Stig Ervik, direktør i Norsirk mener regelverket i Norge er vanskelig å forholde seg til på dette området. -Det er urimelig at det er OK å samle inn 50% av det kundene til et returselskap har satt på et marked, og ikke få spørsmål rundt innsamlingsgrad, sier Ervik. Han mener de store aktørene på markedet som selger produkter som typisk ender som husholdningsavfall må stille spørsmål om de synes det er greit å betale for at 100% skal bli innsamlet – mens kun halvparten blir samlet inn. -Regelverket i Norge i dag sier at det skal samles inn «en rimelig mengde» - men det holder ikke sett opp mot de ambisiøse planene EU er i gang med, mener Ervik, som nok en gang oppfordrer myndighetene til å endre regelverket på dette området.