Som bidrag til å løse plastutfordringen, har det de senere år kommet flere alternativer til fossilbasert plast. Men hva er disse alternativene, og er de løsningen?
Dersom du er forvirret, er du ikke alene. Misforståelser knyttet til disse plastkategoriene er mye av motivasjonen for at EU-kommisjonen i november 2022 la fram sin melding om biobasert, bionedbrytbar og komposterbar plast hvor de veileder og gir anbefalinger på definisjoner, merking og bruk av biologisk råstoff som alternativ til fossilbasert plast.
Ikke bare er det viktig at vi standardiserer definisjonene, men det er viktig at produsenter gjør bevisste valg, gjør avveininger og hensyntar at disse plasttypene har egne bærekraftsutfordringer. Så, hva er hva?
Artikkelen er skrevet av Cecilie Lindvall Wendelboe, bærekraftsrådgiver i Norsirk. Hun jobber på emballasjeteamet, og har flere foredrag under Norsirks Innsiktskurs den 9. april, hvor fokuset vil være på praktisk tilnærming til hva som skal til for å lykkes med bærekraftsarbeidet. Cecilie har jobbet med strategi og ledelse i mange år før hun kom til Norsirk. Erfaringen bruker hun til å hjelpe deltakerne med å se hvordan bærekraft kan være en oppnåelig del av selskapets aktiviteter og verdiskapning.
Fossilbasert plast
Det vi omtaler som «vanlig plast», den tradisjonelle plasten som lages av fossilt råstoff. Dette er ubeseiret den største andelen av plasten på markedet, og som dagens industrielle gjenvinningsteknologi er bygget rundt. Fossilbasert plast kan både være ikke-biologisk nedbrytbar, og biologisk nedbrytbar.
Biobasert plast
Er plast produsert av biomasse, hovedsakelig plantebasert biomasse som sukkerrør, vegetabilske oljer og maistivelse. Det er vanlig å mikse biologisk råstoff og fossilt råstoff. Ofte merkes det som bioplast eller biobasert plast, selv om det ikke er 100% basert på biomasse, da det i dag kun finnes frivillige merkeordninger for biobasert plast.
Den forbrukermessige forvirringen oppstår ofte i form av andel biomasse i produktet, at det er 100% biologisk råstoff benyttet. Også forskjellen mellom biobasert plast og biologisk nedbrytbar plast som begreper skaper forvirring, med konsekvens i form av feilhåndtering som avfall. Biobasert plast kan være både biologisk nedbrytbar, og ikke biologisk nedbrytbar.
EU-kommisjonen anbefaler at produkter skal merkes med andel (%) biobasert plast i produktet, samt at man i denne kategorien prioriterer produkter med lang levetid framfor de med kort levetid, inkludert engangsprodukter i plast. Dette begrunner de i selve råvareproduksjons negative miljømessige konsekvenser (mer informasjon i avsnitt under).
Biologisk nedbrytbar plast
Er plast som er designet for å brytes ned under egnede forhold, og kan lages både av biologisk råstoff og fossilt råstoff. Her oppstår ofte første forvirring, mange antar at dette kun består av biomasse, men det kan også være produsert av fossilt råstoff, biomasse eller en blanding av begge.
Disse produktene er, uavhengig av råstoff, designet slik at de under gitte forhold vil dekompostere, og ved livsløpets slutt omdannes de til karbondioksid og vann, ny mikrobiell biomasse, mineralsalter, eller til og med dersom det er fravær av oksygen i nedbrytningen; til metan. Forholdene som kreves for fullstendig nedbrytning kan eksempelvis være en viss minimumstemperatur over en viss tidsperiode, i jord. Dersom de gitte forholdene for det aktuelle produktet ikke oppnås, vil det ikke brytes fullstendig ned. Dette skaper igjen en del misforståelser, især hos forbrukere som i stor grad oppfatter dette til å alltid ville brytes ned i naturen.
Anbefaling for å maksimere den potensielt positive effekten, og redusere utfordringene biologisk nedbrytbar plast skaper, er fra EU-kommisjonen at man skal merke emballasjen med type miljø, temperatur og tidsramme som spesifikt kreves for at slik plast skal brytes ned fullstendig biologisk. De anbefaler videre at man begrenser bruken av biologisk nedbrytbar plast i åpent miljø/utendørs til bruksområder der reduksjon, ombruk eller materialgjenvinning av plasten ikke er mulig. Aktuelle bruksområder som foreslås fra norske myndigheter kan for eksempel være landbruksfilm og plantefesteklips.
Komposterbar plast
Er en undergruppe av biologisk nedbrytbar plast, og er designet for å brytes ned i industrielle komposteringsanlegg, under kontrollerte forhold med høye temperaturer og høy luftfuktighet. Komposterbar plast vil derfor sjeldent kunne oppnå fullstendig komposterbar nedbrytning ved hjemmekompostering. Dersom komposterbar plast skal kildesorteres sammen med matavfallet må det behandles i industrielt komposteringsanlegg.
EU-kommisjonen anbefaler derfor at kun produkter som er sertifisert for industriell kompostering skal kunne merkes som "komposterbar", og det bør alltid spesifiseres at produktene er ment for industriell kompostering.
Aktuelle bruksområder norske myndigheter peker på for komposterbar plast kan for eksempel være teposer og kaffekapsler.
Utfordringer per i dag
En av utfordringene biologisk nedbrytbar plast skaper ved at det ofte feilsorteres av sluttbruker som «generell plast», og i en gjenvinningsprosess for ikke-nedbrytbar plast vil det da bidra til degradering av kvaliteten på gjenvunnet materiale da gjenvinningsfasilitetene og – teknologien på industrielt nivå er rigget for ikke-nedbrytbare plasttyper.
En annen faktor som forvirrer forbrukere er at biobasert plast som ikke er biologisk nedbrytbar, eksempelvis PEF, skal kildesorteres som plast da denne kan gjenvinnes sammen med annen ikke-nedbrytbar plast av fossil råvare.
Utfordringene feilsorteringen av disse plasttypene skaper i dag, er at det reduserer levetiden i den sirkulære loopen til den plasstypen majoriteten av all emballasje på markedet består av i dag; ikke- nedbrytbar plast. Konsekvensen er at det indirekte bidrar negativt til reduksjon av jomfruelig plast, da vi ikke kan benytte plastråvaren så lenge som teoretisk mulig.
Videre ser man at biologisk nedbrytbar plast og komposterbar plast ved manglende tydelig merking og misforståelser hos sluttbruker, skaper miljømessige utfordringer grunnet feilhåndtering. Da slik plast sjelden behandles under de nødvendige forhold for fullstendig nedbrytning, blir det i stedet til mindre fragmenter som mikroplast eller nanoplast, og hensikten med redusert plastforsøpling vil da ikke oppnås.
Plast produsert på biologisk råvare har også noen utfordringer som må hensyntas i vurderingen av den reelle miljøgevinsten. EU-kommisjonen poengterer at produksjon av biomasse krever landområder, vann og bruk av kjemikalier som gjødsel og plantevernmidler med de negative konsekvensene det kan medføre som tap av økologisk mangfold, og potensielt konkurranse med avlinger ment for menneskelig konsum. Produsenter anbefales derfor å prioritere å bruke organisk avfall og biprodukter fra råvareproduksjon for å unngå betydelig miljømessig negativ påvirkning.
Er dette løsningen på plastutfordringen?
Per i dag, nei.
Selv om disse kategoriene har noen fordeler i et bærekraftperspektiv, så kan ikke biobasert eller biologisk nedbrytbar plast ukritisk erstatte gjenvinnbar fossilbasert plast, slik teknologien og systemet er i dag. Vi er, i tillegg til forsvarlig produksjon av biobasert plast, helt avhengige av riktig merking, håndtering og økt kunnskap hos sluttbruker dersom dette skal være et reelt bidrag i løsningen på plastutfordringen.
Det er fortsatt reduksjon av plastforbruket som er avgjørende her og nå. Og, at vi lykkes med å holde materialene i sirkelen lengst mulig, ved optimalisering av plastemballasjen slik at gjenvinnbarheten maksimeres og at bruken av sekundære råvarer (gjenvunnet plast) prefereres framfor jomfruelige.
Vi i Norsirk fortsetter å følge utviklingen og forskningen på disse plastkategoriene tett framover, slik at vi fortsatt kan tilby deg som produsent oppdatert og kunnskapsbasert hjelp på emballasjeoptimering. Har du spørsmål om plastemballasje? Meld deg på INNSIKTSKURSET vi arrangerer den 9. april i Oslo. Program, mer info og påmelding finner du nedenfor.
Kilder:
1: EU-melding om biobasert, biologisk nedbrytbar og komposterbar plast: https://environment.ec.europa.eu/publications/communication-eu-policy-framework-biobased-biodegradable-and-compostable-plastics_en
2: Regjeringen: https://www.regjeringen.no/no/sub/eos-notatbasen/notatene/2023/mars/eus-melding-om-biobasert-bionedbrytbar-og-komposterbar-plast/id2975501/