Norsirks fagsjef for emballasje, Anastasiia Moldavska, tar til orde for en kritisk tilnærming til livssyklusanalyser (LCA). I oppgaven fra emballasjeskolen peker hun blant annet på faren for misbruk av LCA i grønnvasking. Hun fremhever utfordringen med variasjonen i resultater – hvor vurderingen av miljøpåvirkning i analyser kan skille hele 1000 % basert på data og metodikk.
Moldavska hevder at mens LCA kan bidra til å identifisere forbedringsområder eller påvirke prosesser gjennom flere studier, er de for fleksible til å sette industrielle standarder. Hun vet hva hun snakker om etter å ha skrevet doktorgrad om bærekraftsanalyse, samt både masteroppgave og eksamensoppgave om LCA, altså Life Cycle Assessment eller livssyklusanalyse på norsk.
Se denne grundige artikkelen for Anastasiias eksempler på variasjonen i LCA-resultater
Hva er så problemet? Gode analyser krever store datamengder av god kvalitet. De er komplekse, med antakelser som kan farger resultater. Moldavska mener at LCAs, selv om de ikke er perfekte, er en del av en bredere beslutningsprosess som krever nøye tolkning.
Oppgaven heter «LCA: et pålitelig verktøy for produksjon og forbruk av bærekraftig emballasje, eller instrument for grønnvasking?» Her utforsker Moldavska livssyklusanalysens begrensninger og potensial, og taler for en balansert vurdering i evaluering av for eksempel bærekraft. Hun understreker at ingen enkel analyse kan gi absolutte indikatorer for miljøpåvirkning.
Livsløpsanalyse er et verdifullt verktøy, men gir ikke et entydig, allmenngyldig. Det krever en nyansert tilnærming, hvor man vurderer miljømessige, økonomiske og sosiale aspekter ved produkter og prosesser. Og ikke tyr til snarveier når resultatene skal formidles eller legges til grunn for videre prosesser og arbeid.
Denne artikkelen er en kort oppsummering av teksten i Emballasjeoptimeringsrapporten 2023, som også ligger på bloggen.
Argumenter for bruk av livssyklusanalyser:
Identifisering av forbedringspotensial: LCA kan avdekke områder der det er mulig å forbedre miljøytelsen til et produkt eller en prosess.
Grunnlag for politikk: Når flere uavhengige LCA-studier gjennomføres innenfor samme område, kan de samlet danne et solid grunnlag for policyutvikling.
Fleksibilitet: LCA-metodikken er tilstrekkelig fleksibel til å håndtere en rekke produkter og prosesser, noe som gjør den anvendelig i mange sammenhenger.
Bredere beslutningsgrunnlag: LCA kan være en del av en større beslutningsprosess, som tilfører verdifull informasjon til tolkning og kontekstualisering.
Vitenskapelig tilnærming: Bruk av LCA kan være vitenskapelig holdbar når faktorene kontrolleres nøye og antakelsene er klart definerte.
Argumenter mot bruk av livssyklusanalyser:
Sensitivitet for faktorer: Resultatene fra en LCA er svært avhengige av hvilke faktorer som inkluderes og hvordan disse vektes, noe som kan lede til stor variasjon i resultater.
Misbruk: LCA kan bli systematisk misbrukt av aktører, enten med hensikt eller av uvitenhet, for eksempel i forsøk på grønnvasking eller for å påvirke politikk og lovgivning.
Begrenset nytteverdi: På grunn av sin store fleksibilitet har LCA klare begrensninger i sin nytteverdi når det gjelder å fastsette bransjestandarder eller som absolutt indikator for miljøpåvirkning.
Datakrav: Gode LCA-studier krever store mengder pålitelige data, og mangel på dette kan føre til at analysene støtter seg på estimeringer og antagelser som kan være feilaktige.
Kompleksitet: Livssyklusanalyser er komplekse og kan være vanskelige å forstå og bruke for normale brukere som ikke har spesialistkunnskap.
Geografisk og teknologisk relevans: Resultatene kan være geografisk og teknologisk skjevfordelte, ettersom de reflekterer den spesifikke konteksten de er utarbeidet for.
Eksklusjon av miljøkategorier: Noen miljøaspekter, som biologisk mangfold og indirekte landbruksendring, blir ofte utelatt i LCA-metodene, noe som kan lede til en ufullstendig vurdering av miljøpåvirkningen.